Dagen etter Paul Scholes’ Testimonial i Manchester pakket jeg sammen kofferten, tok toget til London og fant etter hvert veien til White Hart Lane og Tottenham Hotspur – Athletic Bilbao. Det kan man trygt kalle en ganske så annerledes opplevelse enn det å være på og rundt Old Trafford.

I utgangspunktet hadde jeg ingen stor plan om å dra på denne kampen, faktisk fant jeg ikke ut at Tottenham skulle spille treningskamp mot spanjolene baskerne før jeg så en twittermelding fra TV2 Sportens @JonMartinH mandagen før jeg dro til England:

To akkrediteringer i boks i morgentimene. Paul Scholes testimonial på fredag, Tottenham-Athletic Bilbao på lørdag. Happy days.

Med opptil flere kompiser som er Spurs-fans, og en aldri så liten svakhet for Bilbaos historie (Telenorkollega @ahakstun har forøvrig skrevet mer om klubbens historie her) tok det ikke mange minuttene før jeg hadde fått opprettet en konto på tottenhamhotspur.com (uhrf…) og bestilt billetter i hjørnet av den ene langsiden, like i nærheten av både bortefansens hjørne og syngende,stående hjemmefans på South Stand.

Selv om Tottenhams hjemmebane ligger ute i gokk er det temmelig enkelt å finne frem dit, ta tube til Seven Sisters eller Liverpool Street og toget derfra til stasjonen White Hart Lane som ligger 5min unna gressmatta, følg etter folk i Spurs-skjorter resten av veien:) Å komme seg med toget tilbake kan fort være en større utfordring, men det er ikke verre enn å bli igjen i området etter kamp og ta en øl eller to for å få ventetiden til å gå fortere.

Når jeg først kom frem ble jeg nesten litt overrasket, i motsetning til området rundt Old Trafford som er helt åpent, med god plass til over 70.000 mennesker ligger WHL midt inne i et boligområde, hvor politiet gjør sitt beste for å få folk til å holde seg på fortauet når bussene kommer kjørende forbi. Et herlig kaos som minner mer om norsk breddefotball enn verdens største liga, jeg antar det er dette folk mener når de snakker om sjarmen med engelsk fotball. Skiltingen rundt stadion er ikke akkurat beregnet for forvirrede tilreisende, men siden alle briter er født høflige var det bare å spørre pent så fant man veien til slutt.

Stemningen var upåklagelig gjennom hele kampen, fra Spurs-fansen dro igang “Stand up if you hate Arsenal” (turte ikke annet enn å reise meg) under kampstart,via en småkorpulent engelskmann vandret inn på banen og ble eskortert ut til South Stands taktfaste “You fat bastard!”-rop, til Bilbao-fansen fikk med hele stadion på bølgen rett før kampslutt. Det er bare å glede seg til et gjensyn med baskerlaget når turen går til Malaga og Marbella i september. (Om noen har supertriks for å fikse billetter til Malaga-Ath.Bilbao 21.9 er det bare å kontakt!)

PS: Om noen skulle lure. Ja, kampen ble spillt samme dag som de mye omtalte opptøyene begynte i England, i bydelen alt startet. Men nei, jeg hadde ingen ting med den saken å gjøre, jeg dro hjem før bråket startet.