Jeg er alt for nysgjerrig av meg. Noen vil kanskje kalle det en god egenskap, men av og til fører det til at fornuften må vike for opplevelser man like gjerne kunne vært foruten. Forrige søndag var en sånn dag, hvor veien fra bassengkanten til tyrefekterringen ble alt for kort. Samme dag som norske medier meldte at tidenes siste corrida i Barcelona (Catalonia innfører, som andre region i Spania, forbud mot tyrefekting fra 1.1.2012) dro gutta til Plaza del Toros de Marbella for å se miniputtspanjoler terge okser.

Corrida del Toros er en forestilling med lange tradisjoner som inkluderer infernalsk musikk fra et band med blåseinstrumenter, en haug bittesmå spanjoler med noe som må ha vært sokker i buksene (hvis ikke har de langt større baller enn oksene de tok livet av) og tre akter som tilslutt fører til at en plaget okse må bøte med livet (flere detaljer finnes på Wikipedia)

Hvor vi var hadde man droppet å bruke hester i akt 1, noe som visstnok er temmelig vanlig i mindre ringer og brukte heller tiden på å la de minst fancy kledde toreroene vifte etter oksen med rosa pledd og gjemme seg bak barrierer av treverk (feiginger), før man i akt 2 lot noe som så ut som pensjonerte matadorer prøve å stikke oksene med spyd for å få slitt ut det stakkars dyret slik at sjefen sjøl, matadoren, kunne komme til dekket bord med det røde pleddet sitt og slippe å utsette selv for alt for mye fare (feiging).

I begynnelsen var det ikke så aller verst, sola skinte, fyllesyken fra kvelden før ble ikke vesentlig forverret av blåserrekka på øverste rad, en liten bris gjorde det levelig i sola (de billigste billettene er på solsiden, vi betalte €50 for hele greia, skulle vi hatt plasser i skyggen måtte vi ha betalt €65. for €15 ekstra kan du heller kjøpe deg 3 flasker cava på den lokale supermercadoen og drikke deg full etterpå) og oksens angrep på pleddviftende spanjoler var litt som en uskyldig barnelek (som bare er morsom til noen slår seg og må på legevakta). Ikke fullt så morsomt ble det da de begynte å poke oksen med spyd for å gjøre den sint og svak, og når oksen tilslutt fikk “nådestøtet” og hoppet rundt i flere minutter før den omsider tok kvelden var det egentlig bare blitt makabert.

Jeg er oppvokst på og rundt en gård og har aldri hatt noe imot å se dyr bli sendt til slakteren, eller at slektninger kommer hjem fra jakt med alskens viltkjøtt. Hadde ikke dyrene vært ment å spises hadde de ikke smakt så fordømt godt! Men, det er milevis forskjell på å skyte en elg med et enkelt skudd i hjertet og det å terge et dyr i 15-20 minutter før det segner om. Det jeg reagerte aller mest på var hvor lang tid det tok før oksen lå i sanden, godt plantet i de evige jaktmarker etter å ha fått nådestøtet. På flere av dyrene (vi gikk etter den tredje) måtte matadoren frem med et ekstra våpen for å avlive dyret, gjerne med flere stikk før de endelig traff mål. Ganske så jævlig å se på.

Det finnes bedre ting å bruke tiden på enn tyrefekting, vifte med tærne på en strand ved middelhavet f.eks …