Norge – Finland
Gårsdagens beste overraskelse var en liten epost på jobb med tilbud om billetter til landskampen mellom Norge og Finland på Ullevål Stadion. Etter en kjapp telefon til Anders og så lang tid det tar å gå de ti metrene bort til han som hadde billettene ble overraskelsen enda litt bedre: vi fikk VIP-billetter med middag før kampen, dessert og kaffe i pausen, så mye øl man har lyst på (og mulighet til å ta med seg pilsen ut på tribunen under kampen så lenge man tømmer den over fra flaske til et pappbeger), solskinn på Ullevål og til slutt en norsk seier. Det kan man vel kalle en helt grei onsdagskveld?
Selve kampen var som landskamper flest, ikke veldig mye å rope hurra for. Alt for mange av de norske spillerne virker rett og slett uinteresserte og slappe. Bjørn Helge Riise var god sentralt på midtbanen og Carew vant hver eneste duell, men utover det var det slett innsats fra veldig mange. Braathen hadde en god periode på 15-20 minutter midt i første omgang, Gamst var ræva helt til det var spillt 89 minutter, Høiland sleit gang på gang som høyreback, Solli var enda mer usynlig enn Braathen ute på høyrekanten da han ble byttet inn og hverken Andresen eller Tettey rakk å markere seg da de kom innpå sent i andre omgang.
Men det jeg lurer aller mest på er hvorfor Mohammed Abdellaoue ble byttet innpå i det 44. minutt? Hvis Helstad fikk SÅ vondt da han gikk i bakken midt i første omgang burde han da vært byttet ut 15-20 minutter tidligere, eller så kunne man bare ventet til pause …
Fest på Ullevål (?)
I gamle dager var ALT så mye bedre; Det var mer snø om vinteren, varmere om sommeren, kroneisen kosta ei krone og det norske landslaget var en fryktet motstander på hjemmebane. Etter to strake tap mot Wales og Montenegro kan man kanskje ikke forvente all verden, men vi kan strengt tatt så mye bedre enn [...]
En mann i slutten av tjueårene med over gjennomsnittlig interesse for fotball og spesielt favorittlagene