There’s only one United!

Etter 1-0 på Old Trafford hadde returkampen på Emirates alle forutsetninger for å bli alt for spennende. Heldigvis ble det ikke slik, 11 minutter ut i kampen sto det allerede 0-2 og kampen var i realiteten avgjort etter mål av Park og Ronaldo (og tabber av Arsenals Gibbs og Almunia). Resten ble en parademarsj mot finalen i Roma den 27. Mai, kun avbrutt av en fantastisk kontring som endte i en ny scoring av Ronaldo og en rimelig håpløs takling av Fletcher som dessverre gjør at skotten må stå over i finalen. Situasjonen kan sikkert diskuteres i det uendelige, men jeg er igrunn enig med Rune Pedersen når han sier at det ikke hjelper å være først på ballen, i alle fall ikke når han nesten tar livet av Van Persie i samme takling. Urutinert av Fletcher som på stillingen 0-4 sammenlagt bare kan la nederlenderen slippe gjennom uten at det utgjør noe som helst av betydning.

I kveld blir det klart hvem som blir Uniteds motstander i Roma, og jeg er mildt sagt veldig usikker på hvem jeg helst vil møte. Barcelona har tidvis vist helt sinnsyk form denne sesongen, mens Chelsea er et lag vi har hatt greit tak på i de 3 siste kampene (seier etter straffespark i fjorårets Champions League-finale, 1-1 på Stamford Bridge i September 2008 og 3-0 på Old Trafford i Januar 2009). Dessverre får jeg ikke sett kampen fordi Norges Fotballforbund i all sin visdom har bestemt at Lyn – Rosenborg starter kl 21.15 ikveld, historiens seneste kampstart i norsk tippeliga. Hva forventer å oppnå med så sen kampstart er et stort mysterium, Lyn er ikke akkurat det laget i Norge som trekker flest mennesker til sine hjemmekamper og når kampen også kræsjer med Champions League spår jeg det vil bli tomt både på tribunen og på tv2